Ved å jobbe med oppgave 1-3 har jeg lært en del om lesestrategier. Jeg har lært og forstått at det finnes flere måter å lese tekster på , og med dette kan man lære seg stoffet mye bedre enn man har vært vant til fra før. Skulle ønske dette var noe av det første stoffet vi hadde gått igjennom i norsk på ungdomskolen,for det tror jeg hadde resultert i at flere elever hadde endret lese- eller puggevanene sine, og dermed muligens fått bedre utfall på prøver og tester.
Jeg tror måten jeg heretter kommer til å lese på er å først skumlese teksten, det vil si at jeg bare leser fort igjennom teksten, for å få en idé om hva den handler om, deretter kommer jeg til å bruke nærlesing for å få lest teksten grundig og for å få en god forståelse av teksten. Jeg kommer til å skrive notater og personlige reaksjoner underveis når jeg leser, som gjør at etterarbeidet blir mye lettere å gjøre. Måten jeg leser på kommer også selfølgelig ann på hvilken sjanger jeg skal lese. Om det er en læreboktekst, så kommer jeg til å bruke flere leseteknikker, som reflekterende lesing,skumlesing,nærlesing osv. Er det et essay eller en artikkel kommer jeg antakeligvis til å bruke nærlesing og reflekterende lesing fordi jeg kommer mest sannsynelig til å reagere på innholdet i teksten, siden det er noen andre sine meninger om diverse. Hvis jeg skal lese skjønnlitteratur kommer jeg nok bare til å bruke nærlesing.
mandag 31. august 2009
tirsdag 25. august 2009
Refleksjonsnotat
Fædrenes arv, refleksjonsnotat.
Odd Børretzen (f.1926)
Jeg får inntrykk av at personen som har skrevet dette tror Norge og Nordmenn er verdensmestre i alt, og at alle andre land er fattige, ulærte og uopplyste om diverse.
Forfatteren virker også som en type som ikke liker utenlandske objekter eller personer, og nedtrykker det meste om mennesker som ikke er Nordmenn. Grunnen til dette er uklart, men det virker som forfatteren mener at det er fordi tidligere generasjoner hadde en eller annen grunn for å mislike andre mennesker i verden, og har lagt dette i en "arv" til nyere generasjoner, og dermed misliker nå nordmenn automatisk utlendinger, uten å ha en virkelig god grunn. I tillegg overdriver forfatteren ved mange av påstandene. Det er en provoserende tekst, og det kan være at forfatteren har en ironisk idé overfor påstandene, uten at det kommer for godt fram for leseren. Jeg er ikke sikker på om det er en ironisk tekst, men om det så ikke er det, så er jeg uenig i hans påstander. Han har veldig sterke meninger om ting, som jeg mener noe annet om. Blant annet nevner han det med mat. Hva kan vel han vite om hvilken mat som egner seg best for mennesker? Og hva er egentlig norsk mat? Jeg mener at variert kosthold og forskjellig mat fra hele verden utgjør den beste maten som er egnet for menneskeføde. Også har han det punktet med tyveri og tyver. Han sier alle stjeler i utlandet, og det gjør dem nok ikke. Han sier at det er bare tyver som stjeler i norge, men hva kalles så dem som stjeler i utlandet? Jo, dem er da tyver på lik linje som dem som bor i Norge. Er du tyv, så er du tyv. Det tredje punktet hvor han nevner leger og hygiene tar han nok kraftig feil. Leger i Amerika har da vel fått like god og forsvarlig medisinsk utdanning som nordmenn har fått. De har gode skoler flere steder i verden enn bare i Norge. Enten er forfatteren selv uopplyst og ulært, eller så er teksten nødt å være ironisk fordi den er så utrolig overdrevent skrevet.
av Mari Embla
Odd Børretzen (f.1926)
Jeg får inntrykk av at personen som har skrevet dette tror Norge og Nordmenn er verdensmestre i alt, og at alle andre land er fattige, ulærte og uopplyste om diverse.
Forfatteren virker også som en type som ikke liker utenlandske objekter eller personer, og nedtrykker det meste om mennesker som ikke er Nordmenn. Grunnen til dette er uklart, men det virker som forfatteren mener at det er fordi tidligere generasjoner hadde en eller annen grunn for å mislike andre mennesker i verden, og har lagt dette i en "arv" til nyere generasjoner, og dermed misliker nå nordmenn automatisk utlendinger, uten å ha en virkelig god grunn. I tillegg overdriver forfatteren ved mange av påstandene. Det er en provoserende tekst, og det kan være at forfatteren har en ironisk idé overfor påstandene, uten at det kommer for godt fram for leseren. Jeg er ikke sikker på om det er en ironisk tekst, men om det så ikke er det, så er jeg uenig i hans påstander. Han har veldig sterke meninger om ting, som jeg mener noe annet om. Blant annet nevner han det med mat. Hva kan vel han vite om hvilken mat som egner seg best for mennesker? Og hva er egentlig norsk mat? Jeg mener at variert kosthold og forskjellig mat fra hele verden utgjør den beste maten som er egnet for menneskeføde. Også har han det punktet med tyveri og tyver. Han sier alle stjeler i utlandet, og det gjør dem nok ikke. Han sier at det er bare tyver som stjeler i norge, men hva kalles så dem som stjeler i utlandet? Jo, dem er da tyver på lik linje som dem som bor i Norge. Er du tyv, så er du tyv. Det tredje punktet hvor han nevner leger og hygiene tar han nok kraftig feil. Leger i Amerika har da vel fått like god og forsvarlig medisinsk utdanning som nordmenn har fått. De har gode skoler flere steder i verden enn bare i Norge. Enten er forfatteren selv uopplyst og ulært, eller så er teksten nødt å være ironisk fordi den er så utrolig overdrevent skrevet.
av Mari Embla
Abonner på:
Innlegg (Atom)
