mandag 31. august 2009
Lesestrategier
Jeg tror måten jeg heretter kommer til å lese på er å først skumlese teksten, det vil si at jeg bare leser fort igjennom teksten, for å få en idé om hva den handler om, deretter kommer jeg til å bruke nærlesing for å få lest teksten grundig og for å få en god forståelse av teksten. Jeg kommer til å skrive notater og personlige reaksjoner underveis når jeg leser, som gjør at etterarbeidet blir mye lettere å gjøre. Måten jeg leser på kommer også selfølgelig ann på hvilken sjanger jeg skal lese. Om det er en læreboktekst, så kommer jeg til å bruke flere leseteknikker, som reflekterende lesing,skumlesing,nærlesing osv. Er det et essay eller en artikkel kommer jeg antakeligvis til å bruke nærlesing og reflekterende lesing fordi jeg kommer mest sannsynelig til å reagere på innholdet i teksten, siden det er noen andre sine meninger om diverse. Hvis jeg skal lese skjønnlitteratur kommer jeg nok bare til å bruke nærlesing.
tirsdag 25. august 2009
Refleksjonsnotat
Odd Børretzen (f.1926)
Jeg får inntrykk av at personen som har skrevet dette tror Norge og Nordmenn er verdensmestre i alt, og at alle andre land er fattige, ulærte og uopplyste om diverse.
Forfatteren virker også som en type som ikke liker utenlandske objekter eller personer, og nedtrykker det meste om mennesker som ikke er Nordmenn. Grunnen til dette er uklart, men det virker som forfatteren mener at det er fordi tidligere generasjoner hadde en eller annen grunn for å mislike andre mennesker i verden, og har lagt dette i en "arv" til nyere generasjoner, og dermed misliker nå nordmenn automatisk utlendinger, uten å ha en virkelig god grunn. I tillegg overdriver forfatteren ved mange av påstandene. Det er en provoserende tekst, og det kan være at forfatteren har en ironisk idé overfor påstandene, uten at det kommer for godt fram for leseren. Jeg er ikke sikker på om det er en ironisk tekst, men om det så ikke er det, så er jeg uenig i hans påstander. Han har veldig sterke meninger om ting, som jeg mener noe annet om. Blant annet nevner han det med mat. Hva kan vel han vite om hvilken mat som egner seg best for mennesker? Og hva er egentlig norsk mat? Jeg mener at variert kosthold og forskjellig mat fra hele verden utgjør den beste maten som er egnet for menneskeføde. Også har han det punktet med tyveri og tyver. Han sier alle stjeler i utlandet, og det gjør dem nok ikke. Han sier at det er bare tyver som stjeler i norge, men hva kalles så dem som stjeler i utlandet? Jo, dem er da tyver på lik linje som dem som bor i Norge. Er du tyv, så er du tyv. Det tredje punktet hvor han nevner leger og hygiene tar han nok kraftig feil. Leger i Amerika har da vel fått like god og forsvarlig medisinsk utdanning som nordmenn har fått. De har gode skoler flere steder i verden enn bare i Norge. Enten er forfatteren selv uopplyst og ulært, eller så er teksten nødt å være ironisk fordi den er så utrolig overdrevent skrevet.
av Mari Embla
onsdag 15. april 2009
Filmanmeldelse av filmen Detektor
Filmanmeldelse Detektor
Original tittel: Detektor
Type film: komedie
Aldersgrense: 15 år
Spilletid: 1 time 42 min
Regi: Pål Jackman
Manuskript: Erlend Loe
Med: Mads Ousdal, Harald Eia, Hildegun Riise, Ingjerd Egeberg, Sverre Porsanger, Kristoffer Joner, Jon Øigarden, Sven Sturla Hungnes
Filmen Detektor handler om Daniel, en nyutdannet psykolog. Han er singel og bor hjemme sammen med moren sin. Daniel er 28 år, og ønsker å flytte ut å starte sitt eget liv, hvor han kan være uavhengig av moren sin. Moren er veldig knyttet til Daniel, og sliter med å gi slipp på han.
Daniel og kompisen Ronny har en hobby på fritiden, denne hobbyen er at de leker seg med metalldetektorer. De finner et sølvsmykke med navnet Janne inngravert. Dette er starten på filmen.
Det viser seg at eieren av smykket heter Silje, og at navnet Janne kommer av moren hennes. Silje og Daniel får et komplisert forhold der hvor Silje har en annen kjæreste, som behandler henne dårlig. Dette tar Daniel tak i mot slutten av filmen, og ordner opp i det Silje aldri turte å ordne opp i. Han gjør det ved å true kjæresten til Silje, som heretter blir referert som ekskjæresten til Silje. Ekskjæresten til Silje er en mannsperson som spiller i et orkester, og han vet virkelig ikke hvordan man behandler kvinner.
All filming foregår i Oslo-området og historien er av nyere tid. Dette vet jeg ettersom at klær og omgivelser er ganske så like som dem er den dag idag.
Det som er spesielt bra med denne filmen er vel at det er så mange konflikter. Han har en indre konflikt som går ut på at han ikke har funnet segselv ennå, og sliter litt med dette. Men etter møtet med Silje ser det ut til å gå rette veien for han, inntil ekskjæresten til Silje dukker opp. Han truer Daniel, men Daniel tar da igjen og ordner opp ved å ta med seg en av sine pasienter og noen venner av pasienten opp til leiligheten til ekskjæresten til Silje, hvor dem truer han.
Daniel har flyttet ut hjemmefra, endelig. Dette bringer med seg en konflikt som foregår mellom moren til Daniel, og Daniel. Hun har vanskeligheter med å gi slipp på Daniel, og det ser ut til at hun er redd for å bo alene. Dette gjør at Daniel og moren, Camilla krangler en del, blant annet om faren til Daniel.
Daniel har fått vite av moren, for lenge siden, at faren døde i en drukningsulykke i Kina, men egentlig lever han. Faren dukker opp i slutten av filmen, da han ligger på dødsleiet.
Filmen fanger seeren ved at det er så mye uløst i historien som ikke avsløres med en gang. Den er også til tider utrolig morsom, takket være rollefiguren til Ronny. Han er en helsprø fyr med en morsom radiokanal, Radio Illegal. Daniel våkner opp til denne radiokanalen hver dag, og det ser ut til at han virkelig liker å våkne til den.
Jeg synes personlig at filmen var kjedelig til tider, men oftest spennende og morsom. Den har et moralsk budskap, som er at det gode seirer til slutt. Jeg tror kanskje det er best å se denne filmen to ganger, for å få med seg absolutt alt i filmen. Detektor kan anbefales til ungdommer, voksne og eldre. Alle vil vel kanskje kjenne seg igjen i noen ting i filmen. Alt i alt; en helt grei film!
Mari Embla, 15.04.09